Norske Formgivere ba Stortinget om 3,5 millioner til eksportpilot

Norsk møbel- og interiørbransje omsetter for 22 milliarder kroner, men eksporterer bare for rundt 6 milliarder. Sverige eksporterer fire ganger så mye, Danmark fem ganger så mye. Begge landene har formgiveren i sentrum.

– Norsk design er etterspurt i utlandet, men det skjer uten et eneste virkemiddel som treffer formgiveren, sa styreleder Jonas Ravlo Stokke til komiteen.

Piloten investerer i begynnelsen av verdikjeden, hos formgiveren. For en liten norsk produsent er formgiveren i praksis utviklingsavdelingen, men i dag gjøres utviklingsarbeidet på formgiverens egen regning. Piloten skal ta noe av risikoen i utviklingsfasen, slik at flere produkter blir laget for eksport. Den skal rapportere årlig på samarbeidsavtaler, lanseringsklare produkter og internasjonale kontakter. I tre år skal den også følge hvor mange av produktene som går i produksjon, og hva de omsetter for i eksport.

Nye miljøkrav gjør saken mer presserende. EUs økodesignforordning (ESPR) innfører bindende krav til holdbarhet, reparerbarhet og materialbruk for møbler. EU-kommisjonen anslår at opptil 80 prosent av et produkts miljøpåvirkning avgjøres i designfasen.

Vi ba også komiteen reversere kuttet i DIP. DIP hjelper bedriftene å kjøpe design, mens piloten hjelper formgiverne å utvikle produkter bedriftene kan selge og eksportere. De to ordningene utfyller hverandre.

Etter høringen sendte vi et supplerende skriftlig innspill til komiteen, og ett komiteemedlem fulgte opp og ville legge det fem i deeres alternative statsbudsjett. Forhandlignene pågår i novmember og Stortinget vedtar statsbudsjettet for 2027 i desember.

I lenken under finner du vårt skriftligge innspill til Næringskomiteen.